Hva finnes egentlig i teen din?

Hva finnes egentlig i teen din?

Plantevernmidler, naturlige plantetoksiner, mikroplast og PFAS – hva sier forskningen?

En kopp te forbindes gjerne med ro, varme og noe naturlig. For mange er den en fast del av hverdagen og et symbol på velvære.

Likevel har teen allerede vært på en lang reise før den havner i koppen. Klima, jordsmonn, dyrkingsmetoder, høsting, bearbeiding, emballasje og transport kan alle påvirke det ferdige produktet.

De siste årene har forskningen sett nærmere på hvilke stoffer som kan forekomme i te eller i materialene som kommer i kontakt med teen. Samtidig har Mattilsynet publisert veiledning for importører om hvilke kjemiske farer som er relevante ved import av te.

Hensikten er ikke å skape bekymring.

Målet er å forstå hvordan teen produseres, hvilke kvalitetskrav som gjelder, og hvordan forbrukere kan ta informerte valg.


Kort oppsummert

  • Plantevernmidler er en av de viktigste kjemiske problemstillingene Mattilsynet omtaler ved import av te.
  • Naturlige plantetoksiner (pyrrolizidinalkaloider) kan forekomme i enkelte urteteer dersom ugressplanter følger med under innhøstingen.
  • Enkelte plastbaserte teposer kan frigjøre mikro- og nanoplast under brygging, men den helsemessige betydningen undersøkes fortsatt.
  • PFAS er først og fremst et tema knyttet til emballasje og matkontaktmaterialer – ikke til te generelt.


Hvordan dyrkes te?

Te dyrkes hovedsakelig i Kina, India, Japan, Sri Lanka, Kenya og flere andre land med varme og fuktige klimaforhold.

Som andre jordbruksvekster kan teplantene angripes av sopp, insekter og plantesykdommer. Mange produsenter benytter derfor plantevernmidler, mens andre dyrker te økologisk eller bruker biologiske bekjempelsesmetoder.

Bruken varierer betydelig mellom land, produsenter og sertifiseringsordninger. Derfor er det vanskelig å omtale «te» som én ensartet kategori.

To produkter kan begge være grønn te, men være dyrket under helt ulike forhold og med forskjellige produksjonsmetoder.

For forbrukeren er opprinnelse, kvalitet og sporbarhet derfor blitt stadig viktigere når man skal velge te. 

Plantevernmidler – en sentral kjemisk problemstilling

Ifølge Mattilsynets veileder om import av te er plantevernmiddelrester en av de kjemiske farene importører skal være oppmerksomme på.

Flere vitenskapelige publikasjoner har dokumentert rester av plantevernmidler i kommersielle teprodukter. I de fleste undersøkelser ligger nivåene innenfor gjeldende grenseverdier, men innholdet kan variere mellom produkter, opprinnelsesland og dyrkingsmetoder.

Hvor mye som faktisk overføres til den ferdige teen, avhenger blant annet av stoffenes kjemiske egenskaper, vanntemperatur, bryggetid og hvilken type te som brygges.

Den samlede forskningen tegner derfor et mer nyansert bilde enn det som ofte kommer frem i den offentlige debatten.

For de fleste tedrikkere er dette ikke et spørsmål om å slutte å drikke te, men om å forstå hvordan råvaren produseres og hvilke kvalitetskrav som gjelder gjennom hele verdikjeden.

(Ulike skadedyr som kan angripe jordbruksplanter.)

Naturlige plantetoksiner – en mindre kjent utfordring

Ikke alle stoffer som kan forekomme i te skyldes plantevernmidler eller industriell forurensning.

Et eksempel er pyrrolizidinalkaloider (PA) – naturlige plantetoksiner som produseres av enkelte ugressarter. Dersom slike planter følger med under innhøstingen, kan stoffene havne i særlig urteteer og urteblandinger.

Mattilsynet omtaler derfor pyrrolizidinalkaloider som en kjent kjemisk fare ved import av te og urter. Innen EU og EØS finnes det grenseverdier for slike stoffer, og importører har ansvar for å sikre at produktene oppfyller regelverket.

Dette viser at ikke alle utfordringer knyttet til matsikkerhet skyldes menneskeskapte stoffer. Noen finnes naturlig i planter og er en del av det kvalitetsarbeidet produsenter og myndigheter følger opp gjennom analyser og kontroll.

Mikroplast fra enkelte teposer

Mikroplast har de siste årene blitt et tema som forskere undersøker i stadig større grad.

Nyere forskning viser at enkelte plastbaserte teposer kan frigjøre mikro- og nanoplast når de brygges i kokende vann.

Dette gjelder ikke alle teposer. Teposer produseres av ulike materialer, og informasjonen om materialsammensetningen varierer mellom produsenter. Flere produsenter har de siste årene også redusert bruken av plast i teposer.

Den helsemessige betydningen av slik eksponering er fortsatt under forskning, og det finnes foreløpig ikke grunnlag for å trekke bastante konklusjoner om hvilken betydning dette har for mennesker.

I neste del ser vi nærmere på PFAS, hvordan du kan velge te med omtanke, samt hva den samlede forskningen faktisk sier om te og helse.

(Tepose ved siden av løs te.)

PFAS – først og fremst et spørsmål om matkontaktmaterialer

PFAS (per- og polyfluoralkylstoffer) er en stor gruppe syntetiske kjemikalier som har vært brukt i produkter med vann-, fett- og smussavvisende egenskaper. Stoffene finnes blant annet i enkelte tekstiler, industriprodukter og matkontaktmaterialer.

Når det gjelder te, er det viktig å skille mellom selve råvaren og materialene som kommer i kontakt med teen.

Mattilsynets undersøkelser viser at PFAS kan forekomme i enkelte matkontaktmaterialer av papp og papir, og at små mengder i noen tilfeller kan migrere til mat. Samtidig viser nyere undersøkelser lavere nivåer enn tidligere, noe som tyder på en positiv utvikling og økt oppmerksomhet rundt materialvalg.

Den tilgjengelige forskningen gir ikke grunnlag for å si at te generelt inneholder PFAS. Forskningen retter seg først og fremst mot emballasje og andre materialer som kommer i kontakt med mat og drikke.

Dette illustrerer hvordan moderne matforskning ikke bare undersøker selve råvaren, men hele produksjonskjeden – fra dyrking til emballasje.

Hvordan kan du velge te med omtanke?

For de fleste er det ikke nødvendig å unngå te.

Men dersom du ønsker å gjøre bevisste valg, kan følgende være nyttig å se etter:

  • te med tydelig opprinnelse
  • økologisk sertifisert te dersom dette er viktig for deg
  • løsvektste eller teposer uten plast dersom du ønsker å redusere kontakt med enkelte plastmaterialer
  • produsenter som er åpne om kvalitet, sporbarhet og analyser

Slike valg handler først og fremst om kvalitet, åpenhet og egne preferanser.

Ingen produkter er helt like, og ingen enkeltfaktor avgjør kvaliteten alene. Opprinnelse, dyrkingsmetoder, bearbeiding og produsentens kvalitetskontroll spiller alle en rolle.

Konklusjon

Te er fortsatt en av verdens mest populære drikker og kan for de aller fleste inngå som en del av et variert og balansert kosthold.

Samtidig viser både forskning og Mattilsynets veiledning at produksjonsmetoder, råvarekvalitet og emballasje er relevante temaer når matsikkerhet vurderes.

Kunnskap om plantevernmidler, naturlige plantetoksiner, mikroplast og PFAS betyr ikke at te bør unngås.

Den gir et bedre grunnlag for å forstå hvordan teen produseres – og for å ta informerte valg når du står foran tehyllen.

Målet er ikke å skape bekymring.

Målet er å bidra til større innsikt i hvordan maten og drikken vi omgir oss med blir produsert.


Et alternativ for den som ønsker kortreist urtete

Kortreiste urteteer produsert med fokus på sporbarhet, råvarekvalitet og åpenhet kan være et alternativ for dem som ønsker større innsikt i hvor teen kommer fra og hvordan den er produsert.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Kan te inneholde plantevernmidler?

Ja. Flere vitenskapelige publikasjoner har påvist rester av plantevernmidler i enkelte kommersielle teprodukter. I mange tilfeller ligger nivåene innenfor gjeldende grenseverdier, men innholdet kan variere mellom produkter, opprinnelsesland og dyrkingsmetoder.

Inneholder alle teposer mikroplast?

Nei. Forskningen gjelder hovedsakelig enkelte plastbaserte teposer. Teposer produseres av ulike materialer, og flere produsenter har de siste årene redusert bruken av plast.

Finnes PFAS i te?

Den tilgjengelige forskningen gir ikke grunnlag for å si at te generelt inneholder PFAS. Forskningen retter seg først og fremst mot emballasje og matkontaktmaterialer som kommer i kontakt med mat og drikke.

Hva er pyrrolizidinalkaloider (PA)?

Pyrrolizidinalkaloider er naturlige plantetoksiner som produseres av enkelte ugressarter. Dersom slike planter følger med under innhøstingen, kan stoffene forekomme i blant annet enkelte urteteer. Derfor finnes det grenseverdier i EU/EØS-regelverket, og Mattilsynet omtaler dem som en relevant kjemisk fare ved import av te og urter.

Er økologisk te et bedre valg?

Økologisk te produseres etter strengere regler for bruk av syntetiske plantevernmidler. Mange velger derfor økologisk te, men ingen dyrkingsform kan garantere at et produkt er helt fritt for alle sporstoffer. For mange handler valget først og fremst om kvalitet, sporbarhet og egne preferanser.


Kilder og videre lesning

Offentlige kilder

Vitenskapelige publikasjoner

Denne artikkelen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon fra Mattilsynet og fagfellevurderte vitenskapelige publikasjoner. Den er ment som generell informasjon og erstatter ikke råd fra helsemyndigheter eller individuelle risikovurderinger av enkeltprodukter.

Zurück zum Blog